stein@opensky

Jeg prøver et innlegg på norsk denne gang (for English, try Google translate) - siden jeg registrerer at dette får litt oppmerksomhet i landet vårt om dagen. Det er bra, siden dette kan få konsekvenser for veldig mange, for alt fra husholdninger med automatisk strømavlesning, til personlige trygghetsalarmer og til bileiere med SOS-knapp (eCall) og til selskaper og kommuner med et vell av installasjoner rundt om som ingen har helt oversikt over.
Utfasing av gammel teknologi
Det er naturlig at tele-operatørene ønsker å erstatte gamle mobilnett med nye. Jeg har selv vært med på å utvikle både 2G og 3G i sin tid, men pr i dag så er det 4G og 5G som gjelder – og disse mobilnettene er både bedre, sikrere, mer effektive og bærekraftige enn eldre G’er. Til nå så har det kommet en ny G ca hvert 10. år (kanskje ikke videre framover?) – og operatørene har vært nødt til å vedlikeholde multiple nett i parallell i et antall år – og det krever stort og unødvendig strømforbruk og generelt store kostnader for drift og vedlikehold.
I Norge så ble de analoge 1G-nettene lagt ned i forrige århundre – og 3G ble lagt ned i 2020. 2G består enn så lenge – men i Europa og i verden ellers så er det en pågående diskusjon om utfasing av både 2G og 3G. I Norge og Norden så ligger vi nok mye bedre an enn ellers i Europa – siden vi har tatt i bruk 4G og 5G i stor grad. En statistikk fra Opensignal viser at i Norge så er 2G-bruken blant smart-phone brukere på 0.8% (for 3G er det 0.0%). Gjennomsnittet i Europa for 2G og 3G kombinert er på 5.5%, men i Øst-Europa ligger det på mellom 10 og 20%. Det er også en trend at 3G legges ned før 2G – og dette er nok fordi mye mer installert utstyr er avhengig av 2G enn av 3G. 2G var den første G’en som hadde global utbredelse, noe datakommuniksjon og støtte for maskin-til-maskin (M2M) kommunikasjon, mens 3G var kun i liten grad bedre enn 2G (se også flere av mine tidligere artikler om nye og gamle G’er her – på engelsk – og sist publisert er denne her nå i år).
Utover problemstillingen rundt kostnader for mobiloperatørene for drift og vedlikehold av multiple nett så ligger det også en problemstilling ift 2G at mye av det utstyret som ble installert i landet for opptil 30 år siden muligens kom fra leverandører som enten ikke lenger eksisterer eller som har erklært end-of-support for slikt utstyr. Dette er nok mest en problemstilling for Internet of Things (IoT), dvs M2M, og ikke så mye for smart-telefoner. Se også følgende artikkel fra min kollega Olai Bendik fra 2024. Enkelte enkle 2G-telefoner vil også slutte å virke når 2G slukkes.
Status 2G i Norge, Norden og Europa
I Norge er som nevnt allerede 3G lagt ned og planen har vært å fase ut 2G fra 2025. Nylig erklærte derimot Telenor Norge at de utsetter slukkingen til 2027 – mens Telia Norge ønsker å holde på 2025-planen. I Sverige er derimot situasjonen motsatt, Telia utsetter mens Telenor gjør det ikke (muligens pga rollen som opprinnelig statlig aktør?).
I Europa ellers ser det ut til at rundt 20 operatører enn så lenge holder på 2025-datoen for 2G-slukking, mens rundt 40 tar det senere. Over 450 har ikke bestemt noen dato enda (KORE Wireless).
Mye av fokuset i Europa rundt slukking av 2G-nettet er rundt eCall, dvs systemet rundt SOS-knappen i biler som selges i Europa. Disse har til nå hatt krav om bruk av 2G for dette – noe som kan skape problemer for bileiere som har slike biler (og selvfølgelig myndighetene rundt om i Europa som håndterer dette).
Hvem blir berørt av 2G-slukking?
Ved slukking av 2G-nettet så vil selvfølgelig gamle 2G-telefoner som f.eks Nokia E66 slutte å virke – siden kun 2G er støttet i disse telefonene. Med telefoner som ikke støtter 2G eller 3G, dvs talekommunikasjon over linsjesvitsjet nett, så kan man fremdeles snakke i telefonen dersom disse støtter VOIP, VOLTE eller VONR eller OTT-baserte app’er (litt teknisk, men dette er 4G eller 5G-støtte for tale – eller app’er fra f.eks amerikanske eller kinesiske tech-selskaper).
For eCall så vil dette virke så lenge man har Telenor som operatør i Norge (pga utsettelsen). Telia’s nett vil slutte å virke, men siden eCall virker slik at det nettet som er tilgjengelig vil brukes – så vil eCall i Norge virke inntil Telenor’s 2G-nett legges ned i 2027. I EU i dag så har reguleringene sagt at eCall skal bruke 2G, men det planlegges nye reguleringer for 2027 som nok vil ta i betraktning at man må over på 4G eller 5G. Problemstillingen da blir imidlertid hva som skjer med alle eksisterende biler (hver fjerde bil i Norge) når de må over på ny teknologi. I mellomtiden er det imidlertid slik at fra 1. januar 2025 så må myndighetene godkjenne nye biler med 4G eCall (NG-eCall) – og fra 1. januar 2026 må alle nye biler ha NG-eCall.
Utover tale og eCall, så er kanskje det aller største problemet alle de andre IoT-dingsene som er installert rundt omkring i landet og som ingen har helt oversikt over. Dette kan inkludere f.eks trygghetsalarmer, pustemaskiner, heistelefoner, garasjeporter, strømmålere, alarmanlegg osv – samt massevis av sensorer og operasjonelle driftssystemer for all mulig bruk som er installert av ulike selskaper, kommuner osv for drift av ulike applikasjoner. Dette kan involvere både forbrukerorienterte og samfunnskritiske driftssystemer. Som nevnt av min kollega Olai Bendik ift tidligere dialog med NKOM, så var det pr Q2-2024 ca 4.4 millioner M2M-mobilabonnementer i Norge – mot 6.1 millioner mobiltelefoner. Et viktig tilleggspoeng her er at dette ikke inkluderer alle utenlandske IoT-mobilabonnementer (som fort kan være 2-4 millioner ekstra).
Hvem har ansvaret?
Dette er ganske uklart. 5G Automotive Association (5GAA) has erklært at bilfabrikantene ikke kan holdes ansvarlig for installerte eCall-systemer som ikke lenger virker pga utdatert teknologi – og at de ønsker at myndighetene kun skal advare bileierne om at systemet muligens kan slutte å virke. Leverandørene av eCall-systemer i bilene kunne muligens vært ansvarlige – men det er ikke sikkert at de eksisterer lenger – og så er det uansett avhengig av avtaleverket de har mot bilfabrikantene. I alle fall så er dette noe kjøperne av en bil ikke ønsker å forholde seg til. De har kjøpt en bil av en bilforhandler som representerer en bilfabrikant. De norske bilimportørene derimot ønsker å utsette 2G-slukkingen enda et par år – siden det dreier seg om fare for liv og helse.
Telenor og Telia vil nok forholde seg nok først og fremst til sine egne kunder. For standard kommunikasjon med smarttelefoner vil nok operatørene tilby en oppgradering til ny telefon på mer eller mindre gunstige vilkår – om ikke dette allerede har skjedd. For IoT / M2M er problemet imidlertid noe helt annet. Her er 2G-baserte IoT-duppeditter installert over det ganske land med et innebygget fysisk SIM-kort. For Telia kan dette bety en viss mengde bråk – men uansett så er kundeforholdet nok med de som tilbyr M2M-løsninger (ikke med Telia) – så det er de som vil måtte løse opp i det (på samme måte som for de som har kjøpt biler). Telenor har et par år ekstra på seg før det braker løs.
Det som Telenor og Telia (eller ICE) mindre forholder seg til er alle de M2M-løsningene som kommer fra utenlandske aktører og som er basert på permanent roaming i Norge. De norske operatørene har riktignok IoT roaming-inntekter fra dette, men de er ganske minimale. De bruker nok Telenor’s eller Telia’s nett, men det finnes ikke noe lokalt kundeforhold – og de utenlandske operatørene med roaming i Norge er vel egentlig konkurrenter av Telenor eller Telia på M2M. Fordelen de har er imidlertid at de kan roame på begges (alles) nett i Norge, men regulatorisk sett så har ikke NKOM veldig mye de kan gjøre med dette. For en del år siden ifm min daværende rolle som Chairman i GSM Association’s Executive Management Committee, så hadde vi riktignok en diskusjon om hvorvidt permanent roaming burde tillates eller ikke – men dette ble ikke noe av – og i dag så tilbyr f.eks Telenor selv permanent roaming for M2M i utlandet.
Til syvende og sist så er det nok de som har kundeforholdet for M2M-løsninger som må rydde opp i dette, dvs bilfabrikantene som har solgt biler, strømleverandører som har installert automatiske strømmålere – og alle andre leverandører av alle mulige M2M-tjenester. Personlig så tilbød min egen strømleverandør meg for et par år siden å oppgradere min strømavleser fra 2G til 4G (enten nå eller senere). Jeg valgte nå – og jeg måtte betale for det. Jeg har også en ring-hytta-varm-løsning som er basert på 2G – og der forventer jeg samme type tilbud snart.
Veien videre?
Nå er problemet utsatt et par år fra Telenor sin side, så eCall vil virke et par år til – men det må ryddes opp i hvordan gamle biler skal oppgraders til 4G / 5G når den tid kommer – og her er det 1) et ansvarsforhold som må ryddes opp i – og 2) det må lages en plan og prosess for hvordan biler kan oppgraderes i praksis – som kan ta lang tid. Nå kan sikkert bilindustrien håpe på at gammel teknologi (også gamle biler) også byttes ut etter hvert, men i Norge så beholder folk gjerne sine gamle biler i mange år og lengre enn i mange andre land – selv om det finnes politiske ambisjoner om at folk skal migrere til (nye) elbiler.
For regulær mobilkommunikasjon så bør dette være noe som ordnes fra Telenor’s, Telia’s og ICE sin side – og som burde være håndterbart. Om ikke Telia vil gjøre noe med det, så kan folk ganske enkelt flytte sitt abonnement til en annen operatør.
For diverse andre M2M-forhold så er saken litt mer kompleks. Mye M2M-utstyr kan være installert for mange år siden – og utstyrleverandøren eksisterer kanskje ikke lenger. De som tilbyr tjenesten derimot finnes nok sikkert – og også her må et retrofit-program settes opp, både teknisk, logistisk og kommersielt – og ansvaret ligger nok på de som har kundeforholdet.
Et stort problem ift M2M / IoT er muligens i noen tilfeller at det ikke finnes noen god oversikt over hvor alle IoT-duppeditter finnes rent fysisk - siden dette er noe som kanskje ble installert for mange år siden – og som kanskje ikke har noen gode systemer for overvåkning og drift. Det kan derfor kanskje være nødvendig for eierne av disse suppedittene først og fremst å kartlegge hvor disse finnes.
Heldigvis er det slik at det i dag finnes løsninger basert på eSIM (noe som ikke fantes da 2G-sensorene ble installert), så en tydelig anbefaling her ved en evt retrofit er å bruke eSIM-teknologi slik at man ikke behøver fysisk å bytte ut et SIM-kort. Uansett så finnes det nok mange IoT duppeditter som bruker batterier med lang levetid. Disse kan enten glemmes som eWaste (ikkje bra!) eller så må man bytte batteri innimellom. Strømmålere har nok ikke dette problemet.
Oppsummert
Slukking av 2G-nettet i Norge vil kreve planlegging – ikke bare fra operatørenes side, men enda viktigere: for alle tilbydere av M2M-tjenester. For alle kjøpere som direkte eller indirekte har kjøpt M2M-tjenester fra noe så må de følge opp med sin leverandør om hvordan de skal håndtere en oppgradering. Om det ikke allerede har vært dialog, så bør dette bør starte snarest nå i 2025.
Dersom f.eks en kommune eller en helseinstitusjon har basert en del av sine kritiske løsninger ift driften på 2G M2M, så må de 1) først kartlegge og skaffe seg en oversikt over hva de har - og 2) finne ut av hvordan det evt kan oppgraderes eller endres. Dette krever også god planlegging.
For myndighetene, bransjeorganisasjoner osv så trengs det en god del kommunikasjon og kampanjer. Dette har til en viss grad startet (og operatørene har også gjort litt), men dette trengs i mye større grad. For eksempel i Sverige så driver PTS og TechSverige siden 2020 en kampanje om teknikkskiftet så alle skal være klare (www.bytnät.nu). Utover dette så har vi forbrukerperspektivet, dvs problemstillingen rundt at selskaper fremdeles selger produkter som snart kommer til å slutte å virke (Konsumentverket).
Mange, både tilbydere og kunder, sitter kanskje litt på gjerdet og håper at andre skal fikse det – men det haster å få gjort noe med det – og det vil ta tid. Myndighetene ønsker nok å harmonisere dette med hva som skjer i EU (noe som nok er fornuftig), men en viss pådrivervirksomhet kan nok være nyttig fra Norge sin side. Merk forøvrig her at mange europeiske bilfabrikanter nok har sterk påvirkning på EU.
Verst stilt er kanskje norske kommuner, f.eks vann og avløp - evt helsesektoren, som kanskje ikke har oversikt over alt de har og som er avhengig av sine kritiske driftssystemer for å utføre sin samfunnsoppgave.
Ift teleoperatørene så er det NKOM som er regulatør. De kan følge opp operatørene ift når en evt slukking kan og bør skje, men det er usikkert (?) om NKOM har noe juridisk grunnklag for å kreve en evt utsettelse siden dette kanskje er noe som ble definert ifm opprinnelig lisens og som kan ende opp med erstatningskrav osv.
For regulær mobilkommunikasjon så er en 2G-slukking kanskje ikke noe stort problem. Problemet er hovedsakelig for M2M – og der er det kanskje mindre NKOM kan gjøre uansett. For eCall kan de vente på EU og harmonisere i Norge, men for alle andre M2M-løsninger så dreier dette seg mye om markedskommunikasjon – noe også NKOM kan og bør bidra til.
Til slutt, i en tidligere artikkel i år om «taking the digital lead» så kommenterte jeg det mulige behovet for økt nordisk samarbeid rundt digitalisering. Dette var rett i forkant av de siste nyhetene om AI og Deepseek (!) – men, som nevnt der, Kina ligger nok lengre framme enn mange tror på teknologisk utvikling. Mine kommentarer i nevnte artikkel om nordisk samarbeid dreide seg riktignok om nasjonal sikkerhert, men det samme gjelder vel i dette tilfellet. Sverige har allerede gjort en god del ifm det som internasjonalt heter «2G sunset» - og min kollega Tommy har bidratt en del til dette.
Det er helt naturlig av utdatert teknologi byttes ut etter noen år – og det virker litt rart (fra alle sider) at dette ikke er påtenkt eller er ignorert tidligere. Tiden er kort !
Kommentare